I over en uke vaiet regnbueflagget på full stang over torget, og alle offentlige bygg, i trønderhovedstaden. Butikker, restauranter, kaféer og utesteder dekorerte sine fasader i matchende drakt. Trondheim Pride sto for en rekke forskjellige arrangementer, fra livsviktig HIV-testing, til glamorøst ball. Pride-uka bød på noe for enhver smak.

Rekordåret 2022

Lørdag 10. september var Trondheims gater fylt av alle regnbuens farger. Eivind Rindal, lederen av Trondheim Pride, sto på scenen på torget og skrøt av tidenes beste oppmøte. Ifølge NRK, estimerer politiet at over 20 000 deltok i årets parade.

Samtidig ble det arrangert regnbuetog i Oslo, også der med tidenes beste oppslutning. Imponerende 72 000 deltok i paraden, ifølge TV2. Det er 20 000 mer enn i 2019, som var forrige gang det ble slått ny rekord i Oslo. Med så mange engasjerte deltagere, hvorfor er det viktig å markere Pride?

Traumatiske opplevelser

Natt til 25. juni opplevde nasjonen en grusom masseskyting. Mange våknet dagen derpå til de tragiske nyhetene. To mennesker ble drept og flere ble såret, i angrepet som skjedde utenfor utestedene Per på hjørnet og London Pub i Oslo. Handlingen ble utført av en ekstremist, som målrettet gikk etter det skeive miljøet.

I kjølvannet av skytingen, har vi kunnet lese historier om vettskremte mennesker som gjemte seg i kjellere, trappeoppganger, og på do. Folk løp for livet for å komme seg i sikkerhet. Flere tok telefonen og ringte sine kjære.

Noen av de som opplevde den traumatiske masseskytingen i juni, hadde også overlevd terrorangrepene i regjeringskvartalet og på Utøya, 22. juli 2011. Andre har tidligere overlevd hatefulle ytringer, vold og overgrep, som de har blitt utsatt for på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

Et angrep mot mangfoldet

Angrepet mot det skeive miljøet har satt sitt preg på årets etterlengtede Pride-markering, ikke bare i hovedstaden, men flere steder i landet. Parader og arrangementer har blitt avlyst, etter anbefalinger fra politiet, og PST har hevet trusselnivået i hele Norge.

Under årets hovedarrangement i Trondheim, tittet oppmerksomme deltagere opp på politiet, som sto utrusta med kamera, kikkert og telt, strategisk plassert på et tak, og studerte det som foregikk på og rundt torget. Samtidig fløy en drone over folkemengden.

Flere medier skrev lørdag kveld at politiet var i full beredskap, også i Oslo. Hovedstadens Pride-markering foregikk under overvåkning, ved hjelp av både droner og helikopter. Dette er bare én av flere grunner til at det er så viktig å markere Pride.

Det er fremdeles utfordrende å være skeiv

Vi har kommet en lang vei, men vi har fremdeles ikke kommet langt nok. Det eksisterer fremdeles fordommer mot seksuelle minoriteter i Norge i dagens samfunn. Enkeltmennesker opplever fremdeles å motta hatefulle ytringer og noen mottar fremdeles grove trusler. Dette gjelder privatpersoner, så vel som kjente og profilerte nordmenn.

Kommentarfelt i nettaviser og på sosiale medier bærer fremdeles preg av hatefulle ytringer rettet mot det skeive miljøet. Etter at Adresseavisen delte en nyhetssak om Pride-markeringa på sin Facebook-side, lørdag 10. september, ble ytringer basert på hat, uvitenhet og manglende forståelse publisert i kommentarfeltet.

Det skeive miljøet utsettes fremdeles for hatkriminalitet, seksuelle overgrep og vold. Mange tør fremdeles ikke å være åpen om hens seksuelle orientering, eller hens kjønnsidentitet – ikke nødvendigvis på grunn av hatkriminalitet, faren for vold, eller seksuelle overgrep, men på grunn av holdninger i samfunnet, eller innad i det sosiale miljøet hen befinner seg i.

Inkluderende holdninger kan redde liv

Å leve i en verden hvor det ikke er full aksept for å være den hen er, eller å elske den hen elsker, kan være utfordrende, på mange måter. For noen kan det de møter oppleves så vondt og så smertefullt at de utvikler psykiske helseplager, begynner med selvskading, eller – i verst tenkelig scenario – får selvmordstanker.

Hvis vi som samfunn skal forebygge skadelige holdninger, eller holdninger som fører til skadelige handlinger, rettet mot seksuelle minoriteter, må vi starte allerede i barnehagen. Men først og fremst må vi ta en runde med oss selv.

Hver og én av oss må se seg selv i speilet og reflektere over hvordan vi fremstår når vi snakker om «det skeive miljøet», eller uttaler oss om saker knyttet til LHBTIQ. Vi må tenke igjennom hvordan vi møter seksuelle minoriteter i det daglige. Dette må vi gjøre helt uavhengig av om vi selv er heterofile, lesbiske, homofile, bifile, trans, interkjønn, queer, eller noe annet. Fordommer finnes nemlig også innad i LHBTIQ-miljøet.

Vi må se på oss selv først, før vi kan gjøre den viktige jobben med forebyggende og holdningsskapende arbeid i barnehagene og på skolene. Deretter må vi følge med på hva som blir sagt og gjort på lekeplassen og i hjemmet. Vi må være aktivt tilstede i debatten i klasserommet, men også få med oss det som skjer på bussen, i kantina og ikke minst i sosiale medier. Og hvordan snakker vi egentlig på lærerværelset, pauserommet og i butikken?

Fagfolk kan gjøre en forskjell

Under årets Pride-parade i Trondheim stilte representanter fra en rekke yrkesgrupper opp. Politiet, brann- og redningstjenesten, Sykepleierne, Psykologene, NTNU, politiske partier, frivillige organisasjoner og flere andre aktører, marsjerte gjennom gatene med faner, paroler og regnbueflagg.

Hvis det var én t-skjorte som skilte seg ut i mengden, utelukkende på grunn av det effektive budskapet, var det den med teksten «STOLT LÆRER». Dette er et godt eksempel på hvordan fagfolk kan bidra i kampen for å skape sunne holdninger og verdier i samfunnet.

365-dagers regnbue

Neste år håper jeg at enda flere fagfolk stiller opp for å markere Pride – i Trondheim og i alle andre byer og bygder. Videre oppfordrer jeg hver og en av oss til å huske på at det er 364 dager resten av året.

Disse ordene klang godt i mine ører, under årets markering i trønderhovedstaden. Verdiene som synliggjøres under nasjonale og internasjonale Pride-festivaler, gjelder tross alt like mye alle de andre dagene i året.

Jeg har alltid vært opptatt av egne holdninger, og ikke minst hvordan jeg uttrykker disse, både overfor meg selv og i møte med andre. Samtidig vil jeg nok alltid kunne ha noe å strekke meg etter.

Jeg skal ta en ny runde med meg selv. Jeg skal se meg selv i speilet, og undersøke om jeg burde gjøre noe med mine verdier og holdninger. Jeg håper du vil gjøre det samme.